Av en eller annen merkelig grunn har Kulturminister Trond Giske innledet en vendetta mot politisk reklame på TV. Dette er tillatt i alle andre medier, også webTV – samt på Frikanalen. Men for lokalTV og riksTV er dette i følge Trond Giske strengt forbudt.
Ikke engang når Den europeiske menneskerettighetskonvensjon uttaler at det ikke finnes noen legitim begrunnelse for å forby politisk Tvreklame, gir Giske seg.
Men hvorfor er det så vanskelig å godta politisk Tvreklame. De politiske partiene kan jo markedsføre seg alle andre steder, også med reklamefilmer på web, kino og markedsføring på boards, busser, aviser osv.
Det har blitt uttalt at TV er et så sterkt medium at man må være varsom ved bruken av dette som markedføringskanal, og det er derfor spesielle regler for annonsering av livssyn, politikk og medisinske produkter på TV. Giske tror nemlig at folk flest kan ta mer skade av politisk reklame på TV enn i andre medier. Et annet argument har vært at TV er en dyr mediakanal, og det er da bare de partiene med god økonomi som kan bruke TV.
All denne argumentasjonen er tøv. Det må bli slutt på denne forskjellsbehandlingen av TV som medium. TV er et godt medium for politisk reklame, og heller ikke særlig dyrere enn andre medier. TV har også den styrke at politikerne kan få komme ut med et uredigert budskap basert på de viktigste sakene det enkelte parti vil markedsføre. Både gjennom lokalTV og riksTV vil det enkelte parti kunne rette sitt budskap direkte til velgerne slik de gjør i alle andre medier.
Giskes finte med å plutselig tillate TVreklame på Frikanalen er patetisk. Det blir ikke noe bedre når representanter i Kulturdepartementet mener at mangelen på interesse fra de politiske partiene i forhold til Frikanalen er et bevis på at det er lite interesse for politisk reklame generelt sett.
Frikanalen er en kanal svært få foreløpig får inn, siden denne kun distribueres via RiksTV. Skal de store partiene bruke midler på TV, og forvente respons, vil helt klart TV2, TV3, TVNorge og lokale buskap på lokalTV være tingen. Det er forstålig at det er liten interesse for å bruke Frikanalen med deres mangelfulle distribusjon. Kanalen kan heller ikke dokumentere en eneste seer.
Kampen mot politisk reklame er en tapt kamp for de rød-grønne. TV må i fremtiden likestilles med andre medier på dette feltet. Vi vil da få politisk reklame på TV som er med å styrke ytringsfriheten og gi en ny kanal ut i samfunnet for formidling av politiske meninger og standpunkter fra de politiske partiene. Er det ikke dette vi alle ønsker?
Knut Tønnes Steenersen
Stortingskandidat Akershus FrP
tirsdag 11. august 2009
torsdag 6. august 2009
Høyre desperate?
Høyres desperate?
I sin desperate kamp for oppmerksomhet, skulle Høyre plutselig ha en avklaring fra alt og alle i forhold til EU. Vår lokale representant Sylvi Graham krevde svaret gjennom Østlandets Blads spalter. 5. august var hun igjen ute i avisen, hvor hun var sur på de rød-grønne som hadde svart noe annet enn det hun håpet på.
Høyres skyts har også gått mot oss i FrP, og en bedre måte å sage over greina man selv sitter på har jeg vel sjelden sett.
EU er ikke tema nå, og når Høyre plutselig, i mangel på andre gode saker, legger all sin kraft på å få saken på dagsorden – ja da gjør de det på egen risiko. Jeg forstår det er sårt at taktikken ikke lyktes, men denne gangen ble ingen av de andre med «på dansen».
Som alle andre partier, regner jeg med at Høyre er på jakt etter makt, og regjeringsdeltagelse er en god måte å tilegne seg makt på, for så å kunne styre landet på en god måte.
Vi i FrP at vi trenger en fornyelse og en annen kurs. Erna Solberg sier at hun vil støtte en ren FrP-regjering. Det er bra, men ville ikke Høyre være tjent med å prøve å jobbe frem en Høyre/FrP regjeringsalternativ basert på et godt samarbeidskonsept som synliggjør hvordan en slik regjering vil skape en bedre hverdag og ny kurs for Norge?
Knut Tønnes Steenersen
Stortingskandidat Akershus FrP
I sin desperate kamp for oppmerksomhet, skulle Høyre plutselig ha en avklaring fra alt og alle i forhold til EU. Vår lokale representant Sylvi Graham krevde svaret gjennom Østlandets Blads spalter. 5. august var hun igjen ute i avisen, hvor hun var sur på de rød-grønne som hadde svart noe annet enn det hun håpet på.
Høyres skyts har også gått mot oss i FrP, og en bedre måte å sage over greina man selv sitter på har jeg vel sjelden sett.
EU er ikke tema nå, og når Høyre plutselig, i mangel på andre gode saker, legger all sin kraft på å få saken på dagsorden – ja da gjør de det på egen risiko. Jeg forstår det er sårt at taktikken ikke lyktes, men denne gangen ble ingen av de andre med «på dansen».
Som alle andre partier, regner jeg med at Høyre er på jakt etter makt, og regjeringsdeltagelse er en god måte å tilegne seg makt på, for så å kunne styre landet på en god måte.
Vi i FrP at vi trenger en fornyelse og en annen kurs. Erna Solberg sier at hun vil støtte en ren FrP-regjering. Det er bra, men ville ikke Høyre være tjent med å prøve å jobbe frem en Høyre/FrP regjeringsalternativ basert på et godt samarbeidskonsept som synliggjør hvordan en slik regjering vil skape en bedre hverdag og ny kurs for Norge?
Knut Tønnes Steenersen
Stortingskandidat Akershus FrP
tirsdag 4. august 2009
Helsprøe reklameregler for TV
TV er et sterkt medium, og det er grunnen til at man blant annet ikke kan ha reklame for politiske partier og legemidler. Denne forskjellsbehandlingen hører ingen sted hjemme, men reglene for hvordan reklame kan sendes på norsk fjernsyn virker på meg i beste fall merkelige.
Kulturministeren har prøvd seg med en liten oppmykning. TVkanalene skal kanskje få lov å ha en reklamepause i serier og en gang hvert 45. minutt i filmer.
Ingen ting er så slitsomt som å se filmer med jevnlige reklamepauser, men TV3 og Viasat 4 kan gjøre dette siden de forholder seg til et annet lands reklameregler. De kan da i tillegg også fylle opp reklamepausene med «betting-reklame», som ikke er tillatt for de TVselskapene som velger å drive sin virksomhet i Norge basert på norske regler.
Det er ikke lov å bryte av spillefilmer med reklame, så sant ikke pausen er på mer enn 20 minutter. Hva er dette for en idiotisk regel? Det er ikke alltid like morsomt å se film på TVNorge, når selskapet må bryte av filmen i over 20 minutter for å få presentert reklame.
TV2-sjef Alf Hildrum truer med at TV2 kutter ut nyhetssendingene sine hvis ikke de får splitte opp spillefilmene med reklame. Det burde det være helt uvesentlig for politikerne om TV2 har nyheter i det hele tatt eller om de velger å legge inn masse reklame midt i programmene sine.
Hvorfor skal politikerne ha en mening om dette i det hele tatt? Hvilken skade tar vi av at det er reklame i programmene? Er denne reklamen farlig, mens den som sendes mellom programmene ikke er det? Mange minutters reklamepauser i tide og utide er ikke alltid like god TV, men det burde være noe TVselskapene selv avgjorde, og så er det opp til seerne om de gidder å se på den aktuelle kanalen, eller om de slår over til en annen.
Nå er alt urettferdig, ulogisk og dumt, men slik blir det jo når sosialistene skal bestemme over alt og alle, også når vi skal få reklamen avspilt gjennom TVruta.
Kulturministeren har prøvd seg med en liten oppmykning. TVkanalene skal kanskje få lov å ha en reklamepause i serier og en gang hvert 45. minutt i filmer.
Ingen ting er så slitsomt som å se filmer med jevnlige reklamepauser, men TV3 og Viasat 4 kan gjøre dette siden de forholder seg til et annet lands reklameregler. De kan da i tillegg også fylle opp reklamepausene med «betting-reklame», som ikke er tillatt for de TVselskapene som velger å drive sin virksomhet i Norge basert på norske regler.
Det er ikke lov å bryte av spillefilmer med reklame, så sant ikke pausen er på mer enn 20 minutter. Hva er dette for en idiotisk regel? Det er ikke alltid like morsomt å se film på TVNorge, når selskapet må bryte av filmen i over 20 minutter for å få presentert reklame.
TV2-sjef Alf Hildrum truer med at TV2 kutter ut nyhetssendingene sine hvis ikke de får splitte opp spillefilmene med reklame. Det burde det være helt uvesentlig for politikerne om TV2 har nyheter i det hele tatt eller om de velger å legge inn masse reklame midt i programmene sine.
Hvorfor skal politikerne ha en mening om dette i det hele tatt? Hvilken skade tar vi av at det er reklame i programmene? Er denne reklamen farlig, mens den som sendes mellom programmene ikke er det? Mange minutters reklamepauser i tide og utide er ikke alltid like god TV, men det burde være noe TVselskapene selv avgjorde, og så er det opp til seerne om de gidder å se på den aktuelle kanalen, eller om de slår over til en annen.
Nå er alt urettferdig, ulogisk og dumt, men slik blir det jo når sosialistene skal bestemme over alt og alle, også når vi skal få reklamen avspilt gjennom TVruta.
mandag 3. august 2009
FrP og kringkastingsavgiften
Som Fremskrittspartipolitiker er jeg av den oppfatning at kringkastingavgiften må avvikles. Dette er for meg ikke bare et politisk utspill i tråd med FrPs ønske om at folk skal få velge selv og at vi ønsker å kutte skatter og avgifter. Det er noe mer, og NRK har selv gått i en retning som gjør at det ikke er like legitimt å avkreve lisens.
NRK har nå en omfattende virksomhet med et titalls radiostasjoner og tre TVstasjoner, samt en rekke distriktskontor. Hvis vi lar P1 og NRK1 ligge, hvor er allmennkringkastings-rollen i kanaler som MP3, P3, NRK3, Alltid-kanalene og NRK 2?
Er det et folkekrav som legitimerer innkreving av lisens at NRK skal ha egne musikk-kanaler som kun har som formål å underholde? Er ikke dette noe som på en god måte ivaretas av de kommersielle aktørene?
Mitt råd er å begynne med de radio- og TVkanalene som jeg har nevnt over. Selg disse. Vi er i en tid hvor Radio 1, som en institusjon i norsk media, nå må legge ned fordi de ikke har fått ny konsesjon. MP3 har et perfekt sendernett for flere av lokalradioaktørene eller andre som kan tenke seg å drive en radiostasjon for de største byene i Norge. Det er ikke noe poeng i at NRK skal eie og drive denne musikk-jukeboksen. Det samme gjelder NRK3. Hvorfor skal NRK eie og drive en kanal med repriser og utenlandske serier?
Jeg mener det må gjøres en grundig økonomisk gjennomgang av NRK. Det første man bør få svar på er hvor mye koster det å drive de kanalene nevnt over. Når dette er gjort, må NRK fritas fra disse, og lisensen reduseres tilsvarende.
Så til primærkanalene NRK 1 og P1. Jeg mener NRK fint kan drives av andre enn staten. Det vi trenger er en sikkerhet for at vi har tilgjengelige kanaler med kompetente mennesker hvis en krise skulle nå landet. Men en slik forsikring forutsetter vel ikke at staten eier kanalen?
Generelt sett er jeg enig med mange som forsvarer NRKs rolle som allmennkringkaster, og det vil nok bli en interessant diskusjon når FrP kommer i regjering. Men det å være allmennkringkaster forutsetter vel ikke at man til en hver tid har høye seertall? Skal NRK bestå i en eller annen form som allmennkringkaster, blir det som en nødvendig rolle i det norske samfunn. Underholdning og andre typer programmer som kun har som formål å trigge høye seertall, bør ivaretas av de andre TVselskapene.
NRK har nå en omfattende virksomhet med et titalls radiostasjoner og tre TVstasjoner, samt en rekke distriktskontor. Hvis vi lar P1 og NRK1 ligge, hvor er allmennkringkastings-rollen i kanaler som MP3, P3, NRK3, Alltid-kanalene og NRK 2?
Er det et folkekrav som legitimerer innkreving av lisens at NRK skal ha egne musikk-kanaler som kun har som formål å underholde? Er ikke dette noe som på en god måte ivaretas av de kommersielle aktørene?
Mitt råd er å begynne med de radio- og TVkanalene som jeg har nevnt over. Selg disse. Vi er i en tid hvor Radio 1, som en institusjon i norsk media, nå må legge ned fordi de ikke har fått ny konsesjon. MP3 har et perfekt sendernett for flere av lokalradioaktørene eller andre som kan tenke seg å drive en radiostasjon for de største byene i Norge. Det er ikke noe poeng i at NRK skal eie og drive denne musikk-jukeboksen. Det samme gjelder NRK3. Hvorfor skal NRK eie og drive en kanal med repriser og utenlandske serier?
Jeg mener det må gjøres en grundig økonomisk gjennomgang av NRK. Det første man bør få svar på er hvor mye koster det å drive de kanalene nevnt over. Når dette er gjort, må NRK fritas fra disse, og lisensen reduseres tilsvarende.
Så til primærkanalene NRK 1 og P1. Jeg mener NRK fint kan drives av andre enn staten. Det vi trenger er en sikkerhet for at vi har tilgjengelige kanaler med kompetente mennesker hvis en krise skulle nå landet. Men en slik forsikring forutsetter vel ikke at staten eier kanalen?
Generelt sett er jeg enig med mange som forsvarer NRKs rolle som allmennkringkaster, og det vil nok bli en interessant diskusjon når FrP kommer i regjering. Men det å være allmennkringkaster forutsetter vel ikke at man til en hver tid har høye seertall? Skal NRK bestå i en eller annen form som allmennkringkaster, blir det som en nødvendig rolle i det norske samfunn. Underholdning og andre typer programmer som kun har som formål å trigge høye seertall, bør ivaretas av de andre TVselskapene.
FrP - breddekulturens beste venn
Det er spredt mye usannhet om FrPs holdning til kultur, påstander som selvfølgelig ikke har rot i virkeligheten. Jeg har i mange år representert FrP gjennom verv som bydelsutvalgsleder i Oslo, lokalpolitiker i Ski og represantant i Fylkestinget i Akershus. I alle disse vervene har jeg med vårt partiprogram bevilget midler og lagt til rette for at breddekulturen skal få gode vilkår. For meg er det viktig å bidra til og legge til rette for at barn og unge, eldre, syke og uføre skal få et godt tilbud være seg idrett eller andre kulturelle aktiviteter. Så må jeg godta at jeg som er i full jobb og klarer å forsørge meg selv må finansiere mine fritidsaktiviteter selv uansett om jeg ønsker å trene på treningstudio eller ha andre kulturelle interesser.
I Fylkestinget i Akershus har vi en rekke store utfordringer. Videregående skoler som trenger oppussing, fylkesveger som ikke får vedlikehold osv osv. Dette er problemer alle partiene påpeker som viktige, men det brukes enda mer energi fra de andre partiene for å opprette et Ekeland-galleri på Eidsvoll. Det er ikke meg i mot at man tar vare på kunsten til Ekeland og andre gode norske kunstnere, men har skiller FrP seg fra de andre partiene. Vi mener at vi må prioritere, og da prioriterer vi barn og unge og eldre. Dette er god en god investering mener vi.
For meg er det helt naturlig at hvis en person velger å bli kunstner, så må han male noe folk vil kjøpe. Det kan ikke være slik at vedkommende skal kunne leve på skattebetalernes regning fordi det man produserer ikke er godt nok til å leve av. Det er i så fall et privilegium som ikke gjelder en person som vil satse på en annen kultur, som å kunne bli profesjonell fotballspiller. Det er jo faktisk slik at enten er man god nok, eller så lykkes mann ikke. Det er ingen fotballspillere som holdes i live av staten hvis de ikke er gode nok for toppfotball. Bytter mann ut fotballstøvlene med pensel er altså situasjonen en annen. Derimot legger vi til rette for at unge talenter skal utvikle seg, og det er fornuftig.
Når FrP kommer til makten etter valget vil vi jobbe for å styrke den frivillige innsatsen som gjøres i foreninger og idrettslag. De som legger opp til aktiviteter for barn og unge skal få en lettere hverdag. De som derimot tror at det å bedrive tiden sin på en eller annen kultur-aktivitet på statens regning, må nok finne seg noe annet å gjøre.
Foreninger, idrettslag m.v. skal blomstre under FrP, og være med å bygge trygge lokalmiljøer og sunne aktiviteter for barn og unge.
Tønnes Steenersen
Stortingskandidat FrP, Akershus
I Fylkestinget i Akershus har vi en rekke store utfordringer. Videregående skoler som trenger oppussing, fylkesveger som ikke får vedlikehold osv osv. Dette er problemer alle partiene påpeker som viktige, men det brukes enda mer energi fra de andre partiene for å opprette et Ekeland-galleri på Eidsvoll. Det er ikke meg i mot at man tar vare på kunsten til Ekeland og andre gode norske kunstnere, men har skiller FrP seg fra de andre partiene. Vi mener at vi må prioritere, og da prioriterer vi barn og unge og eldre. Dette er god en god investering mener vi.
For meg er det helt naturlig at hvis en person velger å bli kunstner, så må han male noe folk vil kjøpe. Det kan ikke være slik at vedkommende skal kunne leve på skattebetalernes regning fordi det man produserer ikke er godt nok til å leve av. Det er i så fall et privilegium som ikke gjelder en person som vil satse på en annen kultur, som å kunne bli profesjonell fotballspiller. Det er jo faktisk slik at enten er man god nok, eller så lykkes mann ikke. Det er ingen fotballspillere som holdes i live av staten hvis de ikke er gode nok for toppfotball. Bytter mann ut fotballstøvlene med pensel er altså situasjonen en annen. Derimot legger vi til rette for at unge talenter skal utvikle seg, og det er fornuftig.
Når FrP kommer til makten etter valget vil vi jobbe for å styrke den frivillige innsatsen som gjøres i foreninger og idrettslag. De som legger opp til aktiviteter for barn og unge skal få en lettere hverdag. De som derimot tror at det å bedrive tiden sin på en eller annen kultur-aktivitet på statens regning, må nok finne seg noe annet å gjøre.
Foreninger, idrettslag m.v. skal blomstre under FrP, og være med å bygge trygge lokalmiljøer og sunne aktiviteter for barn og unge.
Tønnes Steenersen
Stortingskandidat FrP, Akershus
fredag 24. juli 2009
Urettferdig pressestøtte
Pressestøtten ble innført i Norge på slutten av 60-tallet på grunn av en tiltagende avisdød her i landet. Tilskuddet ble gitt på to måter, gjennom en direkte støtte til hovedsaklig nr. 2 aviser og aviser med under 6000 i opplag. I tillegg har avisene fritak for MVA, noe som utgjør den største delen av pressestøtten.
Dette var på en tid da avisene fortsatt var dominerende og veldig mange av dem hadde et politisk standpunkt. Arbeideravisene, Høyreavisene osv.
I dag er situasjonen en annen. De aller fleste avisene eies av mediekonsern som driver utfra bedriftsøkonomiske prinsipper. Det er bunnlinjen som til syvende og sist er det viktigste, og man må tilpasse produktet mot hva markedet vil ha. Partiavisene er borte. Men fortsatt har avisene privilegier som ingen andre har, hvor den direkte og indirekte pressestøtten utgjør over en milliard kroner.
Det er tre grunner til at jeg som FrP-politiker, og med lang erfaring fra media, mener at pressestøttens dager nå bør være talte.
1.Tidene har endret seg. Avisene må forholde seg til markedet, og eies i hovedsak av mediekonsern som er opptatt av profitt. I et slikt marked blir det usunt og kunstig at staten holder kunstig liv i en del bedrifter og finansierer en kommersiell bransje
2.Støtten er urettferdig. I dag har vi et mye mer sammensatt mediebilde, hvor både TV, radio og nettaviser har stor oppslutning både lokalt, regionalt og riks.
3.Vi bør ha en fri og uavhengig presse, uten tilskudd fra staten. Alle medier må leve utfra det markedet de retter seg mot. Det kan ikke være slik at en type medier prioriteres og finansieres av staten, mens andre er overlatt til kun markedet.
Det er noen eksempler som viser hvor spesielt den direkte pressestøtten slår ut. Mitt eksempel er fra Bergen, hvor Bergens Tidende (BT) er den ledende aktøren med en god posisjon i området. Markedet vil ha BT. I tillegg har vi Bergensavisa som klorer seg fast som NR 2 avis. BT for ingen ting i direkte pressestøtte, BA får godt over 30 millioner. I 2008 gikk BA med underskudd på 3 millioner. BT hadde til sammenligning 131 millioner kroner i pluss i 2007. Når vi vet at Bts får litt over 40 millioner i indirekte pressestøtte som følge av MVA-fritaket, er det ingen tvil om at BT ville leve veldig godt også uten innblanding fra staten.
BA er altså et produkt som ikke kan leve uten støtte fra Staten, og holdes derfor kunstig i live. BA er altså et produkt som markedet ikke vil ha i tilstrekkelig grad at det kan «regnes hjem». BT derimot har en popularitet og oppslutning som gjør at de kan drive med gode overskudd, både med og uten statens økonomiske innblanding. Begge aviser eies av store Mediekonsern (Apressen og Schibstedt), som begge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper og som har store overskudd. For A-Pressen kan resultatet plusses på med over 30 millioner i pressestøtte i Bergen.
Mitt andre eksempel baserer seg på den urettferdighet det er at Pressestøtten kun gis til aviser. Det var sikkert riktig i 1969, men helt feil i dag. Det virker som avisene, som i beste fall har nådd middagshøyden, er mer verdt enn andre medier. I Østfold har finanskrisen ført til nedleggelse av flere NR 2. aviser, eksempel Moss Dagblad og Halden Dagblad (begge eiet av Apressen). Tidligere la også Edda ned sin avis i Askim etter at de ikke klarte konkurransen mot Apressens Smaalenene Avis. Da er det slik at ingen andre får pressestøtte, så sant de ikke starter en avis. Lokalradioen i Askim, som eies av privatpersoner, kan ikke få støtten – selv om de kringkaster godt lokalt innhold i sendingene sine hver dag, både lokale nyheter, lokale reportasjer mv. Heller ikke TVØstfold som også eies av en del privatpersoner, kan få pressestøtte – selv om de har en god nr. 2 posisjon i området, og en god opposisjon til de etablerte avisene. Men hverken lokalradioen eller lokalTV får støtte – fordi de tilfeldigvis ikke utkommer på avispapir.
Det enkleste er å fjerne alle støtteordninger, og ta innover seg at mediebransjen er en kommersiell bransje, hvor de ulike aktørene må tilpasse seg det markedet de ønsker å nå. Det er ikke statens ansvar at noen velger å utgi aviser som ikke er mulig å kunne «regne hjem».
Dette var på en tid da avisene fortsatt var dominerende og veldig mange av dem hadde et politisk standpunkt. Arbeideravisene, Høyreavisene osv.
I dag er situasjonen en annen. De aller fleste avisene eies av mediekonsern som driver utfra bedriftsøkonomiske prinsipper. Det er bunnlinjen som til syvende og sist er det viktigste, og man må tilpasse produktet mot hva markedet vil ha. Partiavisene er borte. Men fortsatt har avisene privilegier som ingen andre har, hvor den direkte og indirekte pressestøtten utgjør over en milliard kroner.
Det er tre grunner til at jeg som FrP-politiker, og med lang erfaring fra media, mener at pressestøttens dager nå bør være talte.
1.Tidene har endret seg. Avisene må forholde seg til markedet, og eies i hovedsak av mediekonsern som er opptatt av profitt. I et slikt marked blir det usunt og kunstig at staten holder kunstig liv i en del bedrifter og finansierer en kommersiell bransje
2.Støtten er urettferdig. I dag har vi et mye mer sammensatt mediebilde, hvor både TV, radio og nettaviser har stor oppslutning både lokalt, regionalt og riks.
3.Vi bør ha en fri og uavhengig presse, uten tilskudd fra staten. Alle medier må leve utfra det markedet de retter seg mot. Det kan ikke være slik at en type medier prioriteres og finansieres av staten, mens andre er overlatt til kun markedet.
Det er noen eksempler som viser hvor spesielt den direkte pressestøtten slår ut. Mitt eksempel er fra Bergen, hvor Bergens Tidende (BT) er den ledende aktøren med en god posisjon i området. Markedet vil ha BT. I tillegg har vi Bergensavisa som klorer seg fast som NR 2 avis. BT for ingen ting i direkte pressestøtte, BA får godt over 30 millioner. I 2008 gikk BA med underskudd på 3 millioner. BT hadde til sammenligning 131 millioner kroner i pluss i 2007. Når vi vet at Bts får litt over 40 millioner i indirekte pressestøtte som følge av MVA-fritaket, er det ingen tvil om at BT ville leve veldig godt også uten innblanding fra staten.
BA er altså et produkt som ikke kan leve uten støtte fra Staten, og holdes derfor kunstig i live. BA er altså et produkt som markedet ikke vil ha i tilstrekkelig grad at det kan «regnes hjem». BT derimot har en popularitet og oppslutning som gjør at de kan drive med gode overskudd, både med og uten statens økonomiske innblanding. Begge aviser eies av store Mediekonsern (Apressen og Schibstedt), som begge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper og som har store overskudd. For A-Pressen kan resultatet plusses på med over 30 millioner i pressestøtte i Bergen.
Mitt andre eksempel baserer seg på den urettferdighet det er at Pressestøtten kun gis til aviser. Det var sikkert riktig i 1969, men helt feil i dag. Det virker som avisene, som i beste fall har nådd middagshøyden, er mer verdt enn andre medier. I Østfold har finanskrisen ført til nedleggelse av flere NR 2. aviser, eksempel Moss Dagblad og Halden Dagblad (begge eiet av Apressen). Tidligere la også Edda ned sin avis i Askim etter at de ikke klarte konkurransen mot Apressens Smaalenene Avis. Da er det slik at ingen andre får pressestøtte, så sant de ikke starter en avis. Lokalradioen i Askim, som eies av privatpersoner, kan ikke få støtten – selv om de kringkaster godt lokalt innhold i sendingene sine hver dag, både lokale nyheter, lokale reportasjer mv. Heller ikke TVØstfold som også eies av en del privatpersoner, kan få pressestøtte – selv om de har en god nr. 2 posisjon i området, og en god opposisjon til de etablerte avisene. Men hverken lokalradioen eller lokalTV får støtte – fordi de tilfeldigvis ikke utkommer på avispapir.
Det enkleste er å fjerne alle støtteordninger, og ta innover seg at mediebransjen er en kommersiell bransje, hvor de ulike aktørene må tilpasse seg det markedet de ønsker å nå. Det er ikke statens ansvar at noen velger å utgi aviser som ikke er mulig å kunne «regne hjem».
tirsdag 21. juli 2009
NRK som allmennkringkaster
Som Fremskrittspartipolitiker er jeg av den oppfatning at NRK-lisensen må avvikles. Dette er for meg ikke bare et politisk utspill i tråd med Frps ønske om at folk skal få velge selv og at vi ønsker å kutte skatter og avgifter. Det er noe mer, og NRK har selv gått i en retning som gjør at det ikke er like legitimt å avkreve lisens. Jeg lærte på Journalisthøyskolen at NRK må ha høye seertall for at de gode programmedarbeiderne skal ønske å jobbe der. På den tid ble folk som Tande P med flere nevnt.
NRK har nå en omfattende virksomhet, og hvis vi lar P1 og NRK1 ligge, hvor er allmennkringkastings-rollen i kanaler som MP3, P3, NRK3, Alltid-kanalene og NRK 2?
Er det et folkekrav som legimiterer innkreving av lisens at NRK skal ha egne musikk-kanaler som kun har som formål å underholde? Er ikke dette noe som på en god måte ivaretas av de kommersielle aktørene?
Mitt råd er å begynne med de radio- og TVkanalene som jeg har nevnt over. Selg disse. Vi er i en tid hvor Radio 1, som en institusjon i norsk media, nå må legge ned fordi de ikke har fått ny konsesjon. MP3 har et perfekt sendernett for flere av lokalradioaktørene eller andre som kan tenke seg å drive en radiostasjon for de største byene i Norge. Ikke noe poeng at NRK skal eie og drive denne musikkjukeboksen. Det samme gjelder NRK3. Hvorfor skal NRK eie og drive en kanal med repriser og utenlandske serier?
Jeg mener det må gjøres en grundig økonomisk gjennomgang av NRK. Det første man bør få svar på er hvor mye koster det å drive de kanalene nevnt over. Når dette er gjort må NRK fritas fra disse, og lisensen reduseres tilsvarende.
Så til primærkanalene NRK 1 og P1. Jeg mener NRK fint kan drives av andre enn staten. Det vi trenger er en sikkerhet for at vi har tilgjenlige kanaler med kompetente mennesker hvis en krise skulle nå landet. Men en slik forsikring forutsetter vel ikke at staten eier kanalen?
Generelt sett er jeg enig med mange som forsvarer NRKs rolle som allmennkringkaster, og det vil nok bli en interessant diskusjon når FrP kommer i regjering. Men det å være allmennkringkaster forutsetter vel ikke at man til en hver tid har høye seertall? Skal NRK bestå i en eller annen form som allmennkringkaster, blir det som en nødvendig rolle i det norske samfunn, også må man nok regne med at underholdning og andre typer programmer som kun har som formål å trigge høye seertall, bør ivaretas av de andre TVselskapene.
NRK har nå en omfattende virksomhet, og hvis vi lar P1 og NRK1 ligge, hvor er allmennkringkastings-rollen i kanaler som MP3, P3, NRK3, Alltid-kanalene og NRK 2?
Er det et folkekrav som legimiterer innkreving av lisens at NRK skal ha egne musikk-kanaler som kun har som formål å underholde? Er ikke dette noe som på en god måte ivaretas av de kommersielle aktørene?
Mitt råd er å begynne med de radio- og TVkanalene som jeg har nevnt over. Selg disse. Vi er i en tid hvor Radio 1, som en institusjon i norsk media, nå må legge ned fordi de ikke har fått ny konsesjon. MP3 har et perfekt sendernett for flere av lokalradioaktørene eller andre som kan tenke seg å drive en radiostasjon for de største byene i Norge. Ikke noe poeng at NRK skal eie og drive denne musikkjukeboksen. Det samme gjelder NRK3. Hvorfor skal NRK eie og drive en kanal med repriser og utenlandske serier?
Jeg mener det må gjøres en grundig økonomisk gjennomgang av NRK. Det første man bør få svar på er hvor mye koster det å drive de kanalene nevnt over. Når dette er gjort må NRK fritas fra disse, og lisensen reduseres tilsvarende.
Så til primærkanalene NRK 1 og P1. Jeg mener NRK fint kan drives av andre enn staten. Det vi trenger er en sikkerhet for at vi har tilgjenlige kanaler med kompetente mennesker hvis en krise skulle nå landet. Men en slik forsikring forutsetter vel ikke at staten eier kanalen?
Generelt sett er jeg enig med mange som forsvarer NRKs rolle som allmennkringkaster, og det vil nok bli en interessant diskusjon når FrP kommer i regjering. Men det å være allmennkringkaster forutsetter vel ikke at man til en hver tid har høye seertall? Skal NRK bestå i en eller annen form som allmennkringkaster, blir det som en nødvendig rolle i det norske samfunn, også må man nok regne med at underholdning og andre typer programmer som kun har som formål å trigge høye seertall, bør ivaretas av de andre TVselskapene.
Fornuftig mediepolitikk av FrP
FrP har fått mye kjeft for sin mediepolitikk, blant annet fordi vi ønsker å redusere og på sikt fjerne pressestøtten.
Største kritiker av FrPs mediepolitikk er Dagsavisen, en avis som mottar over 30 millioner årlig i pressestøtte. Til tross for disse enorme statlige overføringene, er det så vidt avisen overlever. Årlig leser vi om krisetilstander i avisen.
Pressestøtten ble innført for mange år siden fordi man ønsket å sikre mangfold av meninger i mediene. På den tiden hadde man aviser som klart forfektet en politisk retning. Den tiden er over.
Etter å ha jobbet i mediebransjen i over 20 år, har det gått opp for meg at pressestøtten er et offentlig gode for noen få. De fleste aviser for ikke ta del i denne støtten, heller ikke lokalTV, lokalradio eller andre medier. Pressestøtten gis til en del såkalte «meningsbærende aviser» og nr 2 aviser som for eksempel Bergensavisen.
Jeg vil ta for meg to eksempler på hvor feil pressestøtten er.
Aller først Dagsavisen som påstår at de har en så smal gruppe de ønsker å nå med sine meninger, at det ikke er mulig å gjøre dette utfra vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Samtidig mener avisen at det er så viktig innhold de har, at de må få utdelt over 30 millioner hvert år for å opprettholde avisen.
Men hva er egentlig fakta? Dagsavisen sier selv de retter seg mot folk på venstresiden i norsk politikk, sannsynligvis mange av de som er medlem av LO og kanskje også stemmer AP. Dette må være en av de største målgruppene som finnes her i landet. At en så gedigen målgruppe ikke er nok til at Dagsavisen skal kunne drive uten statlig støtte, er for meg en gåte.
Så Bergensavisen som også får over 30 millioner i pressestøtte. Avisen har ved flere anledninger slått seg selv på brystet og skrytt av 1 million i overskudd. Avisen kjemper en knallhard kamp mot Bergens Tidende, som driver meget god butikk uten offentlig støtte. Resultatet er altså at Bergensavisen med betydelig statlig støtte, prøver å «ta rotta» på Bergens Tidende. Det kan neppe være det offentliges ansvar å finansiere forsøk på å utkonkurrere en så god og tradisjonsrik avis som BT.
De fleste aviser i Norge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper, og gjør dette svært bra. Jeg tror neppe disse avisene synes pressestøtten er en god løsning. Således vil nok vår holdning ha støtte langt inn i de beste avisene her i landet. Vår holdning har utvilsomt også bred støtte i andre medier som lokalradio og lokalTV som ikke for noe av pressestøtten, men er helt overlatt til hva markedet gir av respons i forhold til annonseinntekter.
Det er ikke grunnlag eller behov for pressestøtte. Tiden med meningsbærende aviser med et klart politisk synspunkt er forbi. Derfor må vi fortsette å kjempe for en fri og uavhengig presse, uten statlige overføringer.
Største kritiker av FrPs mediepolitikk er Dagsavisen, en avis som mottar over 30 millioner årlig i pressestøtte. Til tross for disse enorme statlige overføringene, er det så vidt avisen overlever. Årlig leser vi om krisetilstander i avisen.
Pressestøtten ble innført for mange år siden fordi man ønsket å sikre mangfold av meninger i mediene. På den tiden hadde man aviser som klart forfektet en politisk retning. Den tiden er over.
Etter å ha jobbet i mediebransjen i over 20 år, har det gått opp for meg at pressestøtten er et offentlig gode for noen få. De fleste aviser for ikke ta del i denne støtten, heller ikke lokalTV, lokalradio eller andre medier. Pressestøtten gis til en del såkalte «meningsbærende aviser» og nr 2 aviser som for eksempel Bergensavisen.
Jeg vil ta for meg to eksempler på hvor feil pressestøtten er.
Aller først Dagsavisen som påstår at de har en så smal gruppe de ønsker å nå med sine meninger, at det ikke er mulig å gjøre dette utfra vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Samtidig mener avisen at det er så viktig innhold de har, at de må få utdelt over 30 millioner hvert år for å opprettholde avisen.
Men hva er egentlig fakta? Dagsavisen sier selv de retter seg mot folk på venstresiden i norsk politikk, sannsynligvis mange av de som er medlem av LO og kanskje også stemmer AP. Dette må være en av de største målgruppene som finnes her i landet. At en så gedigen målgruppe ikke er nok til at Dagsavisen skal kunne drive uten statlig støtte, er for meg en gåte.
Så Bergensavisen som også får over 30 millioner i pressestøtte. Avisen har ved flere anledninger slått seg selv på brystet og skrytt av 1 million i overskudd. Avisen kjemper en knallhard kamp mot Bergens Tidende, som driver meget god butikk uten offentlig støtte. Resultatet er altså at Bergensavisen med betydelig statlig støtte, prøver å «ta rotta» på Bergens Tidende. Det kan neppe være det offentliges ansvar å finansiere forsøk på å utkonkurrere en så god og tradisjonsrik avis som BT.
De fleste aviser i Norge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper, og gjør dette svært bra. Jeg tror neppe disse avisene synes pressestøtten er en god løsning. Således vil nok vår holdning ha støtte langt inn i de beste avisene her i landet. Vår holdning har utvilsomt også bred støtte i andre medier som lokalradio og lokalTV som ikke for noe av pressestøtten, men er helt overlatt til hva markedet gir av respons i forhold til annonseinntekter.
Det er ikke grunnlag eller behov for pressestøtte. Tiden med meningsbærende aviser med et klart politisk synspunkt er forbi. Derfor må vi fortsette å kjempe for en fri og uavhengig presse, uten statlige overføringer.
FrP og pressestøtte
FrP og statsstøtten
Leser med interesse Robert Pehrsons leserbrev 19. august vedr. FrP, pressetøtte og statstøtte. Jeg skal være enig at den støtten partiene mottar bør evalueres, og vil sannsynligvis også endres når FrP kommer inn i regjeringskontorene. Men selv om støtten er omdiskutert, er den i hvert fall rettferdig, basert på partienes oppslutning. Har man stor oppslutning får man mer enn de som har mindre oppslutning. Nå er sikkert statstøtten prosentvis større andel av totalinntektene for FrP enn den for eksempel er for AP, som får millioner av LO for å bekjempe FrP (det må i alle fall være merkelig, siden mange LO-medlemmer faktisk sympatiserer med FrP). Uansett blir det å sammenligne statstøtten til partiene med pressestøtten søkt. De aller fleste aviser, deriblant Østlandets Blad, får ikke pressetøtte. Dette fordi de driver en solid lokalavis som befolkningen i Follo ønsker å kjøpe, og som annonsørene ønsker å benytte seg av. Pressetøtten har dessverre blitt en premiering til de aviser som ikke klarer å lage et produkt som oppnår de samme mål som Østlandets Blad med mange flere har klart. Et fåtall norske aviser, med Dagsavisen i spissen, fordeler en pott på 250 millioner kroner. Dagsavisen som retter seg mot personer på venstresiden, tradisjonelt LO, AP m.v. Mener at de har en for liten målgruppe til at de kan klare å drive avisen uten offetnlige midler. Derfor mottar bedriften, som er lokalisert midt i Oslo sentrum, flere titalls millioner i pressetøtte, til tross for at de har en målgruppe som en hver annen ville betrakte som gedigen. Andre eksempler er Bergensavisen som også mottar flere ti talls millioner i pressetøtte. De slår seg på brystet over minimale overskudd , og med statens som største «sponsor» jobber de hver dag for å ta rotta på Bergens Tidende. Det burde vel strengt tatt ikke være statens oppgave, og bekjempe lønnsomme og populære mediebedrifter.
Pressetøtten ble innført den gang avisene var politiske aktører. Den tid er over. Jeg tror ingen med hånden på hjerte kan si at for eksempel Østlandets Blad har et spesielt politisk syn. Der driver man journalistikk som er så bra at det gir særdeles god lønnsomhet – helt uten statens hjelp. For sånn driver de fleste mediebedrifter – solid arbeid – for de fleste aviser, nettaviser, lokalTV og lokalradio mottar ingen pressestøtte.
Leser med interesse Robert Pehrsons leserbrev 19. august vedr. FrP, pressetøtte og statstøtte. Jeg skal være enig at den støtten partiene mottar bør evalueres, og vil sannsynligvis også endres når FrP kommer inn i regjeringskontorene. Men selv om støtten er omdiskutert, er den i hvert fall rettferdig, basert på partienes oppslutning. Har man stor oppslutning får man mer enn de som har mindre oppslutning. Nå er sikkert statstøtten prosentvis større andel av totalinntektene for FrP enn den for eksempel er for AP, som får millioner av LO for å bekjempe FrP (det må i alle fall være merkelig, siden mange LO-medlemmer faktisk sympatiserer med FrP). Uansett blir det å sammenligne statstøtten til partiene med pressestøtten søkt. De aller fleste aviser, deriblant Østlandets Blad, får ikke pressetøtte. Dette fordi de driver en solid lokalavis som befolkningen i Follo ønsker å kjøpe, og som annonsørene ønsker å benytte seg av. Pressetøtten har dessverre blitt en premiering til de aviser som ikke klarer å lage et produkt som oppnår de samme mål som Østlandets Blad med mange flere har klart. Et fåtall norske aviser, med Dagsavisen i spissen, fordeler en pott på 250 millioner kroner. Dagsavisen som retter seg mot personer på venstresiden, tradisjonelt LO, AP m.v. Mener at de har en for liten målgruppe til at de kan klare å drive avisen uten offetnlige midler. Derfor mottar bedriften, som er lokalisert midt i Oslo sentrum, flere titalls millioner i pressetøtte, til tross for at de har en målgruppe som en hver annen ville betrakte som gedigen. Andre eksempler er Bergensavisen som også mottar flere ti talls millioner i pressetøtte. De slår seg på brystet over minimale overskudd , og med statens som største «sponsor» jobber de hver dag for å ta rotta på Bergens Tidende. Det burde vel strengt tatt ikke være statens oppgave, og bekjempe lønnsomme og populære mediebedrifter.
Pressetøtten ble innført den gang avisene var politiske aktører. Den tid er over. Jeg tror ingen med hånden på hjerte kan si at for eksempel Østlandets Blad har et spesielt politisk syn. Der driver man journalistikk som er så bra at det gir særdeles god lønnsomhet – helt uten statens hjelp. For sånn driver de fleste mediebedrifter – solid arbeid – for de fleste aviser, nettaviser, lokalTV og lokalradio mottar ingen pressestøtte.
Dobbelt valgkampflesk fra Eldegard
Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard (AP) skryter i et lengre leserbrev i ØB om hennes partis ekstraordinære innsats for å få bygget dobbeltsporet mellom Ski og Oslo. At Arbeiderpartiet bør engasjere seg for et bedre kollektivtilbud i vårt område, burde være en selvfølge. Det utrolige er at de ikke gjør noen ting.
For en tid tilbake reiste statsministeren og samferdselsministeren fra Oslo til Ski for å fortelle at nå kommer dobbeltsporet. Det de ikke sa er at vi må vente 15-20 år før dobbeltsporet er ferdig.
Det var passende for de styrende partiene at de bestemte seg for å gi noen småpenger for å utrede dobbeltsporet denne våren. Da får de god uttelling for dette frem mot valget. For det er faktisk slik at alle partier, også FrP, er for å bygge dobbeltsporet. Men vi ser ingen grunn til å vente alle disse årene på å få hurtigtoget på skinner. For Eldegard og hennes partikolleger er finansieringen av dobbeltsporet ingen hemmelighet heller, for det er mere bompenger hvor man allerede bruker 65 % av pengene som kommer inn til kollektivtrafikk. Dobbeltsporet koster mye penger, så man kan vel ikke akkurat vente at det blir noe billigere hvis de rød-grønne mot formodning skulle få fortsette å styre i årene fremover.
FrP ønsker et godt kollektivtilbud i Oslo-området sammen med bedre veier. For oss er ikke bompenger den riktige måten å finansiere dette på, når vi vet at bilistene betaler 50 milliarder kroner i bilavgifter.
De rød-grønnes sjarmoffensiv med tilsynelatende å gi oss dobbeltsporet som gave denne våren, er egentlig bare en stor valgkamp-gimmick ovenfor Follo-området. Stoltenberg og Eldegard vet at dobbeltsporet kommer uansett, når vi får Siv Jensen som statsminister. De skal ha skryt for en god gimmick som sikkert ga mye sympati. Men hvorfor vente alle disse årene. Dobbeltsporet må komme nå, og da holder de ikke å stemme på de rødgrønne.
For en tid tilbake reiste statsministeren og samferdselsministeren fra Oslo til Ski for å fortelle at nå kommer dobbeltsporet. Det de ikke sa er at vi må vente 15-20 år før dobbeltsporet er ferdig.
Det var passende for de styrende partiene at de bestemte seg for å gi noen småpenger for å utrede dobbeltsporet denne våren. Da får de god uttelling for dette frem mot valget. For det er faktisk slik at alle partier, også FrP, er for å bygge dobbeltsporet. Men vi ser ingen grunn til å vente alle disse årene på å få hurtigtoget på skinner. For Eldegard og hennes partikolleger er finansieringen av dobbeltsporet ingen hemmelighet heller, for det er mere bompenger hvor man allerede bruker 65 % av pengene som kommer inn til kollektivtrafikk. Dobbeltsporet koster mye penger, så man kan vel ikke akkurat vente at det blir noe billigere hvis de rød-grønne mot formodning skulle få fortsette å styre i årene fremover.
FrP ønsker et godt kollektivtilbud i Oslo-området sammen med bedre veier. For oss er ikke bompenger den riktige måten å finansiere dette på, når vi vet at bilistene betaler 50 milliarder kroner i bilavgifter.
De rød-grønnes sjarmoffensiv med tilsynelatende å gi oss dobbeltsporet som gave denne våren, er egentlig bare en stor valgkamp-gimmick ovenfor Follo-området. Stoltenberg og Eldegard vet at dobbeltsporet kommer uansett, når vi får Siv Jensen som statsminister. De skal ha skryt for en god gimmick som sikkert ga mye sympati. Men hvorfor vente alle disse årene. Dobbeltsporet må komme nå, og da holder de ikke å stemme på de rødgrønne.
fredag 26. juni 2009
Historiens største landveisrøveri
I en vanskelig tid for norsk næringsliv, er det i hver fall en bransje det er verdt å satse på i Norge. Utvikling av systemer for innkreving av bompenger ser ikke ut til å stoppe opp i Norge, og mer skal det bli – så sant ikke FrP får en finger med i spillet etter valget til høsten.
Mange av oss husker reaksjonene når bomstasjonene ble etablert på åtti-tallet. Det var store protester, men politikerne beroliget oss med at de kun skulle stå der en viss periode, og vi som betalte skulle få mye bedre veier.
Denne perioden politikerne pratet om har forlengst blitt utvidet. Ikke bare i tid men også med langt høyere priser, flere bomstasjoner men ikke noe særlig bedre veier.
Det som forundrer meg mest er at når det nå bygges ny vei til Hamar, så står bompengefinansiering for 70 % av finansieringen. Staten stiller selv med usle 30 %. Dette er direkte patetisk. De rødgrønne skryter av sin fortreffelighet på samferdelssektoren, mens sannheten er at det er bilistene som betaler inn nesten alt som brukes på veiene.
Det som også kommer frem er at 65 % av bompengene brukes på kollektivtrafikk. FrP er for at vi skal bygge ut et godt kollektivsystem i hovedstadsregionen. Det er for oss en gåte at den såkalte «rødgrønne» regjeringen som har så fokus på miljø, ikke setter i gang en storstilt utbygging av både veier og bane rundt hovedstaden. Et bedre miljøprosjekt finner man vel neppe. Men det er nå engang slik at det vi ble forespeilet da bompengene kom ikke er det samme som det vi har fått.
Det har blitt noe bedre veier rundt Oslo de siste 20 årene, men sett i lys av hva som burde være statens ansvar og de enorme midlene som er betalt inn i bompenger burde veiene rundt og inn til hovedstaden hvert av en helt annen standard enn det vi har i dag.
Oslo-regionen er navet for nærmest alt som skjer av transport i Norge. Fremskrittspartiet vil satse på en helt annen veistandard enn det vi har i dag, og vi vil ikke minst sørge for et langt bedre kollektivtilbud i Oslo-området. Regjeringen som er så «utrolig miljøbeviste», klarer ikke engang i dag å sørge for at togreisende fra Follo-området vet om det går tog, når det går eller om det i det hele tatt er mulig å kjøre tog fordi et eller annet utrangert materiell har havarert. De rødgrønne bare prater, Fremskrittspartiet vil stå for handling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)