Fornuftig mediepolitikk av FrP

FrP har fått mye kjeft for sin mediepolitikk, blant annet fordi vi ønsker å redusere og på sikt fjerne pressestøtten.

Største kritiker av FrPs mediepolitikk er Dagsavisen, en avis som mottar over 30 millioner årlig i pressestøtte. Til tross for disse enorme statlige overføringene, er det så vidt avisen overlever. Årlig leser vi om krisetilstander i avisen.

Pressestøtten ble innført for mange år siden fordi man ønsket å sikre mangfold av meninger i mediene. På den tiden hadde man aviser som klart forfektet en politisk retning. Den tiden er over.

Etter å ha jobbet i mediebransjen i over 20 år, har det gått opp for meg at pressestøtten er et offentlig gode for noen få. De fleste aviser for ikke ta del i denne støtten, heller ikke lokalTV, lokalradio eller andre medier. Pressestøtten gis til en del såkalte «meningsbærende aviser» og nr 2 aviser som for eksempel Bergensavisen.

Jeg vil ta for meg to eksempler på hvor feil pressestøtten er.

Aller først Dagsavisen som påstår at de har en så smal gruppe de ønsker å nå med sine meninger, at det ikke er mulig å gjøre dette utfra vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Samtidig mener avisen at det er så viktig innhold de har, at de må få utdelt over 30 millioner hvert år for å opprettholde avisen.
Men hva er egentlig fakta? Dagsavisen sier selv de retter seg mot folk på venstresiden i norsk politikk, sannsynligvis mange av de som er medlem av LO og kanskje også stemmer AP. Dette må være en av de største målgruppene som finnes her i landet. At en så gedigen målgruppe ikke er nok til at Dagsavisen skal kunne drive uten statlig støtte, er for meg en gåte.

Så Bergensavisen som også får over 30 millioner i pressestøtte. Avisen har ved flere anledninger slått seg selv på brystet og skrytt av 1 million i overskudd. Avisen kjemper en knallhard kamp mot Bergens Tidende, som driver meget god butikk uten offentlig støtte. Resultatet er altså at Bergensavisen med betydelig statlig støtte, prøver å «ta rotta» på Bergens Tidende. Det kan neppe være det offentliges ansvar å finansiere forsøk på å utkonkurrere en så god og tradisjonsrik avis som BT.

De fleste aviser i Norge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper, og gjør dette svært bra. Jeg tror neppe disse avisene synes pressestøtten er en god løsning. Således vil nok vår holdning ha støtte langt inn i de beste avisene her i landet. Vår holdning har utvilsomt også bred støtte i andre medier som lokalradio og lokalTV som ikke for noe av pressestøtten, men er helt overlatt til hva markedet gir av respons i forhold til annonseinntekter.

Det er ikke grunnlag eller behov for pressestøtte. Tiden med meningsbærende aviser med et klart politisk synspunkt er forbi. Derfor må vi fortsette å kjempe for en fri og uavhengig presse, uten statlige overføringer.

FrP og pressestøtte

FrP og statsstøtten
Leser med interesse Robert Pehrsons leserbrev 19. august vedr. FrP, pressetøtte og statstøtte. Jeg skal være enig at den støtten partiene mottar bør evalueres, og vil sannsynligvis også endres når FrP kommer inn i regjeringskontorene. Men selv om støtten er omdiskutert, er den i hvert fall rettferdig, basert på partienes oppslutning. Har man stor oppslutning får man mer enn de som har mindre oppslutning. Nå er sikkert statstøtten prosentvis større andel av totalinntektene for FrP enn den for eksempel er for AP, som får millioner av LO for å bekjempe FrP (det må i alle fall være merkelig, siden mange LO-medlemmer faktisk sympatiserer med FrP). Uansett blir det å sammenligne statstøtten til partiene med pressestøtten søkt. De aller fleste aviser, deriblant Østlandets Blad, får ikke pressetøtte. Dette fordi de driver en solid lokalavis som befolkningen i Follo ønsker å kjøpe, og som annonsørene ønsker å benytte seg av. Pressetøtten har dessverre blitt en premiering til de aviser som ikke klarer å lage et produkt som oppnår de samme mål som Østlandets Blad med mange flere har klart. Et fåtall norske aviser, med Dagsavisen i spissen, fordeler en pott på 250 millioner kroner. Dagsavisen som retter seg mot personer på venstresiden, tradisjonelt LO, AP m.v. Mener at de har en for liten målgruppe til at de kan klare å drive avisen uten offetnlige midler. Derfor mottar bedriften, som er lokalisert midt i Oslo sentrum, flere titalls millioner i pressetøtte, til tross for at de har en målgruppe som en hver annen ville betrakte som gedigen. Andre eksempler er Bergensavisen som også mottar flere ti talls millioner i pressetøtte. De slår seg på brystet over minimale overskudd , og med statens som største «sponsor» jobber de hver dag for å ta rotta på Bergens Tidende. Det burde vel strengt tatt ikke være statens oppgave, og bekjempe lønnsomme og populære mediebedrifter.
Pressetøtten ble innført den gang avisene var politiske aktører. Den tid er over. Jeg tror ingen med hånden på hjerte kan si at for eksempel Østlandets Blad har et spesielt politisk syn. Der driver man journalistikk som er så bra at det gir særdeles god lønnsomhet – helt uten statens hjelp. For sånn driver de fleste mediebedrifter – solid arbeid – for de fleste aviser, nettaviser, lokalTV og lokalradio mottar ingen pressestøtte.