FrP og pressestøtte

FrP og statsstøtten
Leser med interesse Robert Pehrsons leserbrev 19. august vedr. FrP, pressetøtte og statstøtte. Jeg skal være enig at den støtten partiene mottar bør evalueres, og vil sannsynligvis også endres når FrP kommer inn i regjeringskontorene. Men selv om støtten er omdiskutert, er den i hvert fall rettferdig, basert på partienes oppslutning. Har man stor oppslutning får man mer enn de som har mindre oppslutning. Nå er sikkert statstøtten prosentvis større andel av totalinntektene for FrP enn den for eksempel er for AP, som får millioner av LO for å bekjempe FrP (det må i alle fall være merkelig, siden mange LO-medlemmer faktisk sympatiserer med FrP). Uansett blir det å sammenligne statstøtten til partiene med pressestøtten søkt. De aller fleste aviser, deriblant Østlandets Blad, får ikke pressetøtte. Dette fordi de driver en solid lokalavis som befolkningen i Follo ønsker å kjøpe, og som annonsørene ønsker å benytte seg av. Pressetøtten har dessverre blitt en premiering til de aviser som ikke klarer å lage et produkt som oppnår de samme mål som Østlandets Blad med mange flere har klart. Et fåtall norske aviser, med Dagsavisen i spissen, fordeler en pott på 250 millioner kroner. Dagsavisen som retter seg mot personer på venstresiden, tradisjonelt LO, AP m.v. Mener at de har en for liten målgruppe til at de kan klare å drive avisen uten offetnlige midler. Derfor mottar bedriften, som er lokalisert midt i Oslo sentrum, flere titalls millioner i pressetøtte, til tross for at de har en målgruppe som en hver annen ville betrakte som gedigen. Andre eksempler er Bergensavisen som også mottar flere ti talls millioner i pressetøtte. De slår seg på brystet over minimale overskudd , og med statens som største «sponsor» jobber de hver dag for å ta rotta på Bergens Tidende. Det burde vel strengt tatt ikke være statens oppgave, og bekjempe lønnsomme og populære mediebedrifter.
Pressetøtten ble innført den gang avisene var politiske aktører. Den tid er over. Jeg tror ingen med hånden på hjerte kan si at for eksempel Østlandets Blad har et spesielt politisk syn. Der driver man journalistikk som er så bra at det gir særdeles god lønnsomhet – helt uten statens hjelp. For sånn driver de fleste mediebedrifter – solid arbeid – for de fleste aviser, nettaviser, lokalTV og lokalradio mottar ingen pressestøtte.