Det politiske prosjektet

Det er 21 år siden jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet.  Gjennom disse årene har vi opplevd mye, og for snart to år siden gikk partiet mitt inn i regjering. Både meningsmålinger og de som utgir seg for å ha greie på dette, har ikke utelukkende vært positive til hva man har fått utrettet og hva FrP ser ut til å få ut av dette. Jeg mener man har benyttet denne muligheten på en god måte.


Etter et urolig landsmøte på Bolkesjø, senere omtalt som Dolkesjø, ble den nye "fløyen" i partiet skjøvet til side, og Carl I Hagen stod frem som den store vinneren. Mange meldte seg ut og mange fordømte dette, for den nye "fløyen" skulle føre partiet i en bedre retning enn det den populistiske Hagen hadde gjort. Jeg har alltid vært, og er fortsatt en stor tilhenger av Carl Ivar, og mandagen etter Dolkesjø meldte jeg meg inn. Noen måneder etter ble jeg valgt til bydelsleder i Grorud FrP og formann i Grorud og Romsås FrP. I den sammenheng deltok jeg på et av de mest spennende politiske møtene jeg har vært på. FrP og Høyre skulle danne byråd, det stod bare på en setning. FrP ville ha utarbeidet et innvandrerregnskap. Vi kunne ikke forstå hvorfor ikke alle var enig i det. Vi hadde jo regnskap på alt annet kommunen drev med. Mange mennesker var samlet i Oslo Rådhus, og jeg husker spenningen. Skulle vi droppe dette kravet, eller skulle vi stille hardt mot hardt. Jeg husker Henning Holstad uttalte at "dette partiet kommer aldri til å kunne ta ansvar og komme i posisjon", andre mente at å droppe dette kravet, var et knefall for Høyre - og det ville man ikke. Så vidt jeg husker stemte jeg for å stå på kravet om innvandrerregnskap - og det ble også vedtatt. Så kom en leksjon i timing. Oslo FrP anført av Svend Kristiansen og Carl I Hagen sørget selvfølgelig for at avgjørelsen kom rett før Dagsrevyen startet på NRK. I samme øyeblikk gikk Høyres byrådskandidat Leif Nybø på talerstolen et annet sted i Oslo. Vi fulgte direktesendingen hvor Nybø ble overlevert en lapp mens han stod på talerstolen, stopper opp og leser lappen. Deretter utaler han "Da kan jeg melde tilbake til Fremskrittspartiet at det ikke blir noe byrådssamarbeid".

For snart to år siden var jeg og mange andre fra mitt parti samlet på Ballroom i Oslo. Alt lå til rette for at FrP endelig skulle få den posisjonen man fortjente. Vi skulle være med å styre landet. Valgresultatet kunne vært bedre, men situasjonen på borgerlig side ga en riktig sammensetning. Meningsmålinger viste det, valgdagsmålingen likeså - og selvfølgelig valgresultatet. Jeg hadde tidligere hørt Carl I Hagen si "morna Jens", men han fikk ikke brukt dette i sin tid som leder. Det fikk Siv Jensen.

Snart to år senere så er det fortsatt noen som mener at det ikke var lurt av FrP å gå i regjering. Jeg er ikke enig. Jeg har selv hatt noen gjesteopptredener på Stortinget som varamedlem, og jeg kan skrive under på å få gjort noe på det nivået krever kløkt og ikke minst tålmodighet. Når man i tillegg hele tiden må ta hensyn til to små og et stort samarbeidsparti, så skal man tenke seg nøye om før man foretar seg noe.

Jeg synes FrP valgte ut de beste statsrådene partiet kunne finne. Når Ketil Solvik Olsen presenterte de nye planene for jernbanen i Norge denne uken, må jeg si at jeg ikke var rent lite stolt. Alle partiene på borgerlig side var samlet, og selv om forslaget inneholdt mange kompromisser, så vil de grepene som her foreslås trekke jernbanedriften i Norge i en retning.

Jeg tror ikke det er heldig med monopol, og kan ikke forstå hvorfor man må hete NSB og eies av den norske stat for å kunne frakte folk på tog i Norge. Flytoget har vært veldig gode. Punktlig, høy brukertilfredshet og en veldig god markedstilpasning. Kort sag alt NSB ikke er gode på. Hvis flytoget eller andre vil frakte passasjene i Norge, så synes jeg de skal få lov til det. I hvert fall få lov å delta i en konkurranse om å få denne muligheten.

Man kan få inntrykk av at FrPs regjeringsdannelse har handlet om Segway og Mullah Krekar. Det er en del av det, men de som mener at disse tingene er avgjørende for om FrPs regjeringsdeltagelse er vellykket eller ikke, fremstiller vel ikke akkurat Norske velgere som smarte.

At Ketil Solvik Olsen nå ser ut til å få gjennomføre to store reformer, både på vei og tog, vil utelukkende gi bedre tilbud for de aller aller fleste. Det er ikke noe man ser resultater av med en gang, men jeg tror de fleste forstår at dette er fornuftige og gjennomtenkte forslag, som vil skape varig bedre forhold for både bilister og kollektivreisende.

Man skal takle spørsmål om 10 000 flyktninger og man har også måttet takle at det er helt umulig å få Mullah Krekar ut av landet. Men jeg er veldig fornøyd med at FrP fremmer gode forslag som de to nevnte, som gir helt nye tanker og gjør at vi holder det vi lover -nemlig at vi skal fornye Norge.

Mange av oss stiller til lokalvalg til høsten, og siste året har ikke meningsmålingene vært allverden for oss i FrP. Men pilen peker i riktig retning. Jeg tror våre dyktige statsråder og våre gode gjennomtenkte forslag viser at vi faktisk trekker landet i riktig retning. Veldig mange hadde håpet at det ikke ble sånn, men når historien skal skrives, er jeg helt sikker på at vår regjeringsdebut vil bli sett på som vellykket, og at vi fikk gjennomført ting som viser seg å ha være svært så positivt. I mitt hode er dette bare sunn fornuft.