Forslagene for å tyne bilistene kjenner ingen grenser

Som samferdselspolitiker i Akershus Fylkeskommune, har vi sammen med våre venner i KrF, Venstre og Høyre fått til gode bevilgninger til veier, og det blir stadig nevnt fra våre motstandere at FrP og veier har vært vinneren i de årene vi har hatt gleden av å være med å lede Fylkeskommunen. Vi har sammen med våre nevnte venner også støttet fornuftige satsninger på trafikksikkerhet, innfartsparkering og kollektivtrafikk.

Men det er noe som forundrer meg, og det er at vi i FrP alltid står alene i å være motstander av innføring av nye bompengeprosjekter og økte bompengesatser. Alle de andre, fra SV til Høyre, har stemt for hvert eneste forslag om å øke kostnadene for bilistene. Samtidig presenteres vi får nye forslag for å tyne bilistene ytterligere. Køprising (også betegnet som rushtidsavgift) er jeg redd vil bli innført, noe som vil føre til at de som skulle være så uheldig å ha en fast normal arbeidstid, må betale mer enn de som for eksempel jobber nattvakt eller har arbeidstid som gjør at man kan passere bomstasjonene utenfor rushtiden.

De som ivrer mest for dette har en eller annen forskrudd mening om dette vil føre til at folk vil kjøre til og fra hovedstaden på andre tider enn nå. Jeg tror de fleste som står i kø til og fra Oslo gjør dette fordi de har en arbeidstid som gjør at de må være på jobb til for eksempel kl. 08 eller 09. Jeg tror det er veldig få som står i disse køene hvis det ikke var høyst nødvendig – for det å stå i endeløs kø er vel ikke noe noen vil gjøre frivillig.

Det siste forslaget vi har blitt presentert for, er at ved en veiutbygging skal alle bedrifter i området ilegges en skatt fordi bedriften blir mer tilgjengelig. Finnes det ikke grenser for hvor langt man er villig til å gå? Av alle idiotiske forslag, er dette nesten av humoristisk verdi.

Vi betaler skatter og avgifter når vi kjøper bilen, gjennom bilavgifter, bensin og alt annet til bilen. Det er foreslått å skattlegge parkeringsplasser for de som har dette gratis hos sin arbeidgiver. Det er tydeligvis ingen grense.

Målet er å få flere over til å reise kollektivt, men hvordan skal man få til det. I den grad togene går i tide, er de fleste stapp fulle i rushtiden. Det samme gjelder i stor grad også bussene som transporter folk til og fra hovedstaden.

Vi i FrP får høre at ved å ikke støtte alle mulig kreative måter på å øke kostnadene for bilistene, ja da går vi i mot å stille til rådighet penger til veiutbygging. Mitt svar til de som mener det, er at alle andre partier har resignert og sender regninga til de som skulle være så uheldig å ha en bil. Den nye veien til til Hamar finansieres 72 % av bilistene og 28 % av staten. Så ikke klag på oss i FrP, som mener at det naturlige er at staten bygger statens veier, uten å lempe nok en regning over på oss innbyggere.

Årets vanskeligste sak i Ski?

Personlig har jeg ikke vært den mest engasjerte i den betente saken rundt utbyggingen i Skorhaugåsen i Ski. Utbyggingen er i og for seg i tråd med ønske om å bygge i Ski sentrum og de nærmeste områdene rundt. Saken som ble avgjort på kommunestyremøte for noen dager, omhandlet i og for seg bare om kommunen skulle kreve at utbygger fikk overta en viktig vei i området gjennom ekspropriasjon. De berørte grunneierne har protestert. Saken har blitt behandlet i kommunen, som har sendt den tilbake til de berørte partene med beskjed til partene om at de måtte bli enige. Så har ikke skjedd, og da endte saken i først formannskap hvor det var klart flertall for ekspropriasjon. Men flere av partiene var delt, og stemte ikke samlet. Selv var jeg ikke tilstede i Formannskapet. I Kommunestyret snudde det ene partiet etter det andre, og det så ut til å bli et annet vedtak enn det som kom i Formannskapet.

For oss i FrP i Ski har dette vært en veldig vanskelig sak. At kommunen med makt skal gi en utbygger en rett ovenfor private grunneiere er for oss vanskelig, samtidig som vi ønsker å bidra til utvikling og fornuftige utbygninger i Ski. Det var delte meninger hos oss, og det har kommet klart frem av mediene at vår representant Jørn Sørum var for ekspropriasjon, med argumentet om at her er alt prøvd, og at dette er uunngåelig hvis man ønsker denne utbyggingen. Jeg må si at jeg personlig er enig med Sørum, men vi valgte å stemme samlet mot dette i kommunestyret. Det må sies at FrP alltid stemmer samlet – noe som gjør at vi alltid får maksimalt ut av den styrken velgerne har bestemt at vi skal ha i Ski. Og for all del – jeg mener ekspropriasjon er en uting, og det skal være helt spesielle forhold for at FrP skal støtte dette. Men når dette står ovenfor en viktig utbygging som vi mener er fornuftig, ja da kommer vi som lokalpolitikere i et dilemma som er vanskelig – for vi må enten svare ja eller nei.

Det var en spesiell avstemning, hvor Høyre og AP, som vi trodde skulle sprike til alle kanter, samlet sine tropper og sikret flertall for ekspropriasjon. Det betyr at utbyggingen i Skorhaugåsen går sin gang, også må vi politikere bare innse at noen ganger er politikk veldig veldig vanskelig.